Del 1.Leirkomiteen begynner

Ja, så er vi samlet her igjen, til årets landsleir 2000 på Flatlandsmoen camping på 
Voss.
I år er det vi fra Bergen – Norges vakreste by som arrangerer denne landsleiren.

En del av gjengen reiste opp hit fredag kveld for å starte med forberedelsene. Blant de mange 
oppgavene var nedkuttingen av rajer en av de tyngste. Det var da det hele begynte…
Blant de reisende den kvelden, var den barske og selvstendige Thomas Kristiansen, vår egen 
Stor Væpnerleder. Han går alltid rundt i grønne felt bukser – og grunnen til det er for tiden 
uvisst.
Ryktene sier at Thomas ferdes rundt i skogen til alle døgnets tider med en motorsag – vi vet 
ikke hva han gjør der oppe.
Og hvorfor er landsbyene og hele leiren innesperret i politibånd?
 Har dette noen sammenheng?


Del 2.Gul landsby begynner på nytt

Det var en gang en mann som bodde alene i et eldgammelt hus. Han bodde helt alene 
og hadde ingen venner.
Det var en mørk og stormfull aften. Mannen var ute og gjekk. Regnet duska ned, det einaste 
han høyrde var ein lokalhelt som råna med traktoren sin. Ein ekte John Deere med heile 90 
hestar og ein blankpussa frontlastar. Han kjente eit sug av misunnelse, men traktoren var alt 
for fort borte. Han fortsette sin ferd langs riksveg 13. Plutselig i horisonten noko som likna på 
gigantiske skilpadder, som stod heilt stille og såg på kvarandre, klare til kamp; kva skulle 
dei??

Men etter som han kom nærare, oppdaga han at han tok grådig feil. Det han hadde trudd var 
skilpadder, var i staden for ein arme av grøne tunneltelt.
Han såg nærare etter, såg han raude og kvite band der det stod POLITI på, kva var så dette??

Skulle han gå vidare? Nei, nysgjerrigheita hans stoppa han. Stillheita hadde senka seg over 
armeen av dei forvokste skilpaddene. Ikkje ein lyd å høyra, berre ein svak dur av traktor i det 
fjerne.
Plutseleg skvatt han til…
Var det eit dyr, var det ein bjørn
-HYLLL -
Hjarta hoppa over eit par slag. Etter 10 min. då den verste redselen var over, tok 
nysgjerrigheita over. Han lista seg sakte i retning av lyden. Lyden blei sterkare og sterkare 
inntil han kom fram til den gråblå kombikampen. Hadde bjørnen tatt seg inn? - HYLLL –
Han la på sprang bort, bort. Han fekk ikkje sova resten av den natta, nysgjerrigheita greip fatt 
i han. Kva var det der borte? Kva skyltes lyden? Og kva gjorde desse telta på saueåkeren?

Han klarte ikkje venta, han måtte tilbake til det rare stedet. No såg han eit flagg vaia i vinden, 
det var det norske, men ikkje eit menneske å sjå. Han gjømte seg i buskane, stiv av spenning. 
 Kva var det han såg? Eit vesen i grønt, var det ein mann frå Mars?


Del 3.Hvit landsby fortsetter der de gule begynte

Gårsdagens episode sluttet med at mannen som gjemte seg i buskene, stiv av spenning. 
Hva var det han såg? Et vesen i grønt, var det en grønn mann fra Mars?

Det grønne vesenet beveget seg hurtig, og før mannen nesten var klar over det, var det grønne 
vesenet borte. Mannen, som gikk under navnet Varg Veum, nærmet seg den hvite landsbyen 
hvor det grønne vesenet høyst sannsynlig hadde gått inn i et av teltene. Mannen ble stående en 
stud, og lytte. Det var stille som… Og her må vi gå ut av mannen en stund, og høre noen 
tanker om stillhet.
- "Stillhet er en solfylt dag på en seter" Else Margrethe (voksen)
- "Stillhet er å lese" Joacim (9år)
- "Stillhet er å komme hjem til et tomt hus etter en bråkete og aktiv dag i barnehagen" 
Inger (51år)
- "Stillhet er å sitte ved vannkanten og lytte til bølgene som rolig slår mot strandkanten" 
Jan Tore (30år og 2 dager)
- "Stillhet er når lillebroren min har gjort noe han ikke har lov til, for da blir det 
månelyst hjemme" Fredrik (4år)
- "Stillhet er skyfri himmel" Kristine (19år)
Men i et av teltene raslet det. Mannen kvap i det glidelåsen i teltet gikk opp. Det var ikke noe 
grønt romvesen som kom ut. Ut kom et digert, blått vesen som lignet på en hund, men som 
gikk oppreist som et menneske. Mannen snek seg stille etter den blå hunden, som 
tilsynelatende ikke var kjent med loven om båndtvang for hunder. Hunden gikk inn bakerst i 
det store gulhvite teltet. Varg Veum snak seg stille etter og stilte seg bakerst i et hjørne. Varg 
Veum observerte som den gode detektiven han hadde rykte på seg til å være, og det første han 
observerte var at teltet var fullt av mennesker i alle aldre som satt som hypnotiserte og såg 
fram mot scenen. På scenen stod 12 voksne, tilsynelatende oppegående mennesker og vrikket 
og svingte på hode, armer og kropp. Var de ruset på ecstasy eller var de ruset på selve livet? 
Varg Veum hadde svaret på tungen, men glemte det idet alle 12 falt mot gulvet som 
dominobrikker. Falt!!! I kaoset såg Varg Veum at den blå hunden listet seg ut igjen av teltet. 
Han skiftet rolle fra observatør til forfølger, like fort som han tidligere hadde sett barna på 
Flatlandsmoen camping skifte fra tykke gensere til badetøy kl. kvart på fem om dagen. Den 
blå hunden snek seg langs politisperringen, kikket ivrig til begge sider, før han krysset over 
marken mot den blå landsbyen. Mon tro, bodde den blå hunden i den blå landsbyen? Eller 
hadde han andre ting der å gjøre?
 Svaret får du i neste episode.


Del 4.Blå landsby fortsetter denne historien

Kanskje bodde den blå hunden i den blå leiren, eller hadde han andre ting der å gjøre?

Vi har forsket litt og funnet ut at den blå hunden har kidnappet tre barn fra den blå leiren. 
Hvorfor har han kidnappet noen fra den blå leiren og ikke noen andre? Hvordan dette skjedde 
er enda ubevist. Vi fant et leirsertifikat ved åstedet. Det var revet i to, som om det hadde vært 
en slåsskamp. Navnet på dette skiltet var fra de hvites leir. Hvorfor har de hvite vært inne på 
de blåes leir? Er det noen sammenheng mellom leirsertifikatet og de tre kidnappede barna? 
Hvorfor har de hvite vunnet alle landsbykampene? Har dette noen sammenheng? Hvorfor er 
 det så stille i den hvite leir om kvelden? Er de ute for å gi de kidnappede barna mat?


Del 5.Rød landsby forsøker å avslutte historien

Når vi forlot historien sist hadde den blå hunden kidnappet tre barn fra den blå leiren, 
og det var stille rundt den hvite leir om kvelden.
Og slik går vi inn i dagens historie –

Kjempeskillpaddene gresset rolig langs elvekanten, mens ender og gjess kvekket og klukket 
mot den lyserøde aftenhimmelen fylt av flygende fiskeboller i den lettere surrealistiske verden 
som denne historien hadde utviklet seg til å bli. Kvakk-kvakk, kvakk-kvakk. Siden det var 
vanskelig å finne noen sammenheng i alt dette ble det også meningløst å late som om det 
fantes et poeng til slutt. En slags god moralsk avslutning hvor de gode vinner over det onde, 
skurken får sin straff, helten får prinsessen og halve kongeriket og livet fortsetter sin vante 
gang inntil neste gang en gruppe mennesker bestemmer seg for å plage folkene i vår historie.

OK. tre barn var kidnappet. Litt svinn må man kanskje regne med på en leir som dette. Og 
Juniorforbundets medlemmer er forsikret i tilfelle anledninger som dette. Dessuten blir alle 
gjenglemte gjenstander levert tilbake etter leirbålet, så sjansene for en god avslutning var i 
alle tilfelle gode. Det er noen ting vi rett og slett aldri helt får svaret på. Slik som hvorfor det 
er umulig å finne et par like sokker i sokkeskuffen, hvem det egentlig er disse folkene snakker 
med i mobiltelefonen, om det er noen grenser for hva enkelte personer vil gjøre for å vinne en 
fotballkamp, hvorfor man må legge seg kl 23:00, og hva stillingen er i semifinalen i 
Europamesterskapet, i hvert fall så lenge kampen varer, og man er på leir. Slik er livet, om en 
urettferdig.

Jeg kan forstå om dere er skuffet, og kanskje føler dere at dere har krav på en slags 
avslutning, et punktum som setter tingene på plass. Dere hadde kanskje forventet mer. Jo, jo. 
Jeg kunne selvsagt si at i det de tre små griser tittet inn i hulen, føyk den blå hunden forbi dem 
og til skogs, og ble aldri sett igjen. Inne i hulen lå de tre kidnappede barna fastbunnet, men 
grisene fikk de løs, og de gikk rask tilbake til leiren.
Fornøyde nå? Bra.

I det solen igjen steg over fjelltoppene løftet kjempeskilpadden på hodet og utstøtte et hyl mot 
fiskebollene. Teltene ble pakket sammen, og andre kidnappede barn og verdigjenstander ble 
pakket godt og lagt inn i bussene. Så dro de tilbake til sine hjemsteder. Og alle var enige om 
 at det hadde vært en fin tur.