FORTSETTELSESHISTORIEN PÅ ØSTLANDSKE BARNELEIR,
Kværnstua 24.-30.6.2001
1. kveld – søndag - leirkomiteen
"Hva var det?" sa Inger Marie plutselig. "Jeg synes jeg hørte noe, hør" - "Hjelp, hjelp!"
hører de så vidt noen rope langt borte fra. "Jeg tror det kommer fra stranda." Nattevaktene,
som var Inger Marie og Helene, følger lyden som stadig blir høyere jo nærmere de kommer
stranda. Klokka var snart tolv, derfor var det ingen unger rundt teltene, og det begynte å bli
mørkt. "Jeg er redd, jeg!" sier Helene lavt. Inger Marie tar handa hennes, og de ser skremt på
hverandre,
Skrikene om hjelp forsvant. "Hva gjør vi nå?" spør Helene. Oppe på veien ser de to personer
som går fort bortover mot hytta. "De har jeg aldri sett før," sier Helene og ser bort på Inger
Marie. "Det er noe merkelig som skjer her," sier Inger Marie, "nå er jeg også redd." "Vi må
gå pg finne Hanne" er begge to enig om.
Da de kom bort til campingvogna til leirsjefen, Hanne, stanser begge brått. Dørene til
forteltet og campingvogna sto på vidt gap, og Hanne var sporløst forsvunnet. Plutselig hyler
Helene og peker på teppet!
2. kveld – mandag - RØD landsby
På teppet lå katten Jesper med en stor plakat som var hengt rundt halsen, der sto det med
blodrød skrift: VI HAR HANNE!
På bakken lå Hannes omslagskjørt. "Hva gjør vi nå?" sa Helene. "Hanne må finnes før
frokost klokka 08.00!"
Plutselig hørtes lyder. Helene og Inger Marie gikk sakte mot stranda. "Se!" sa Inger Marie. I
sanden var det skrevet med brennmaneter: VI HAR HENNE FORTSATT!
Det var blitt helt mørkt, men de hørte masse plasking uti vannet – det hørtes som om noen
sloss. Nå hørte de stemmer som ropte også. Men disse stemmene hadde de jo hørt før – det
var Elsie og Kari! Men de var jo nattevakter…. Det hadde tatt et bad utenom badetiden og
hadde verken sett eller hørt den eller de som hadde laget Brennmanetsporet.
Nå var de blitt fire som jaktet på den eller de som hadde kidnappet Hanne.
"Hør!" hvisket Elsie, "Det er noen borti buskaset der borte…"
3. kveld – tirsdag - GUL landsby
Ut av buskene kommer en mørk skygge med lang hale. De fire ser skremt på hverandre.
Skyggen kommer nærmere og nærmere. Stive av skrekk kan de fire se det som kommer mot
dem, ute av stand til å bevege seg. Den grå skikkelsen hopper på Helene, som faller bakover.
Kari griper etter skikkelsen, men får bare tak i en lodden pelsdott. Hun ser på dotten, den er
blå. Men hvem har blått hår i leiren vår?
Med et hikst og med skjelvende knær, utbryter Elsie: "Det er jo bare Junior, han vil sikkert
leke." "Fint," sa Inger Marie, "da har vi jo en sporhund." Alle fem beveger seg tilbake til
campingvogna til Hanne. Men synet som møter dem der, er mer enn nok til å skremme den
modigste detektiv: Over hele forteltet hang det bandasjer og plaster. Den som hadde gjort
dette, hadde tatt seg god tid. Nok en gang befant de fire og hunden seg ett skritt etter
kidnapperne. Når det første sjokket har lagt seg, bestemmer de fire seg for å ta en nærmere
titt, og Junior kommer diltende etter. Når Kari løfter noen bandasjer fra golvet, kommer en
pil til syne. Den peker mot hytta. Kan det være et sportegn? De fire vennene kikker på
hverandre, skal de fortsette? Hva kommer til å vente dem der?? Det er begynt å lysne når de
fem beveger seg forsiktig, men bestemt, mot hytta. Rundt omkring i teltene kunne en nå høre
bevegelse, klokka var allerede blitt kvart på åtte. Det var ennå ingen spor etter Hanne.
Kommer alle til å forsove seg? Kari tar forsiktig i døra – låst. De ser på hverandre "Hva gjør
vi nå?" sier Kari. Da, med ett dunker noe på vindusruta bak dem. De hopper til og snur seg
rundt. Bak vinduet står Junior og logrer. Men hvordan har han kommet dit? "Det må være
en annen dør inn," sier Helene, "han må ha gått inn ved doene." De fire går inn samme veien
som Junior. Inne på hytta ser alt ut som det skal. Kjøkkensjef Kari har begynt å sette fram
maten. De fire bestemmer seg for å fortelle hva som har skjedd, og sammen bestemmer de
seg for at de får stå for vekkingen, og Kari går mot mikrofonene. Men så hører de et hyl, høyt
nok til å vekke hele leiren! De løper ut, der står Solfrid foran kjøleskapet. Det er tomt. Men
hvem kan ha lyst på så mye melk???
4. kveld – onsdag - BLÅ landsby
De fem ser forskrekket på Solfrid. De blir stående og glane en liten stund, men plutselig
stikker Solfrid av. Junior løper etter henne, mens de andre fire blir stående på kjøkkenet.
Etter en stund kommer Eirin inn med masse tomme melkekartonger i favnen. Nok en gang
får de fire etterforskerne forskrekkede uttrykk i ansiktene sine, men Eirin ser rolig på dem og
forklarer: "Jesper var så tørst" sier hun "derfor måtte jeg hente litt melk til ham." "Er all
melka litt?" spør Helene litt frekt. Eirin svarer ikke. I stedet snur hun seg og ser ut mot
verandaen. Det blir stille en stund, men plutselig skvetter de til. Fra stua kan de høre noe
knuse, og de løper inn for å se hva det er. På stua står Junior og snuser på en stor stein som er
pakket inn i et papirark, mens han sikler over en bit av buksa til Solfrid. Inger Marie bøyer
seg ned og tar opp arket og buksebiten. "Det ser ut som Junior er sulten" sier hun og ler.
Helene tar arket og leser det høyt: DERE ER IKKE SÅ SMARTE SOM DERE TROR…. De
ser på hverandre med undrende blikk. Men så begynner Elsie og se seg rundt, og så sier hun
"Hvor er det blitt at Eirin?" De andre begynner å se seg rundt, de også. "Se der!" roper Kari
plutselig og peker mot det ene vinduet. En blå skikkelse løper forbi vinduet idet de andre ser
ut. "Det er Junior" sier Helene. "Det kan det ikke være" sier Inger Marie "for han er jo
her…."
5. kveld - torsdag – RØD landsby
Helene løper ut og ser hva det kan være, men da Helene står utenfor verandaen er den blå
skikkelsen borte. "Se der " roper Inger Marie plutselig, Det er Balder som har funnet en blå
jakke. Kari, Inger Marie, Solofrid og Helene Løper bort til Balder og ser på jakken, det er sølt
masse melk på den, det er også en bitte liten brennmanet på jakken . Kom vi må gå og legge
oss sier Solfrid brått , men det vill ikke de andre så de fortsetter etterforskelsen etter Hanne.
"HEI NÅ MÅ ALLE VÅKNE" sier en stemme utover høytaleren som høres ut som og være
Hanne.
Kari, Inger Marie, og Helene løper så fort de kan ned til høytaleren , men der er det ingen
Hanne. "bang knus knæs" Inger Marie hyler høyt hun hadde tråkket på en bånd spiller
Som sier lavt "hei nå må alle våkne, hei nå må alle våkne, hei nå må alle våkne o.s.v. .
"Det er noen som har tatt opp hanes stemme på bånd" sier Kari forskrekket.
Det er altså en som har Hanne sier alle i kor.
6. kveld – fredag kveld – GUL landsby
Her er det noe muffins som skjer. Hvem er det som vil gjøre Hanne ille? Spør de seg. Det må
finnes flere spor. La oss lete, sier Inger Marie. Nå har snart hele leiren våknet. De fire som er
igjen går inn i stua. Der finner de Grethe. Hun skjønner ikke hva som foregår. Alle ser så
merkelige ut i ansiktet. Grethe spør: Hvor er Hanne? Jeg har lett etter henne siden klokka åtte.
Alle sier i kor: Hun er sporløst forsvunnet. Vi har lett etter henne siden midnatt. Nå kommer
det en flokk med unger fra gul leir inn i hytta. Ett av barna kommer bort til Helene og spør:
Hvorfor sa ikke Hanne noe mer enn "Nå må alle våkne"? Inger Marie sier: "Hanne er borte og
vi aner ikke hvor hun er". "Det var en båndopptaker som hadde tatt opp stemmen til Hanne".
Plutselig hører de latter. Det er Hanne og Monica som kommer. Hvorfor ser alle så rare ut?
Spør Monica. Elsie utbryter: Hvor i all verden har dere vært? Vi tok en rotur, men kom for
langt ut. Så ble vi plukket opp av Color Viking. Hvorfor er det forresten så mye rot i forteltet
mitt? Spør Hanne. Kari sier: Noen har gjort masse rart i natt. Først en merkelig lapp i vogna,
så en merkelig skrift med brennmaneter i sanden og så dette rotet i teltet ditt og så en stein
igjennom vinduet på hytta. Og alt pekte mot en kidnapping av Hanne. Jeg og Monica skulle
bare ro en tur, for vi hadde lyst på litt forandringer vi også, for dere får jo det hver dag
gjennom seminarer og idrett. Og så skulle vi fiske. Det er godt med fersk fisk til frokost. Fisk
har vi ikke med, for vi bare rodde og rodde, og til slutt var det morgen. Heldigvis tok
mannskapet på Color Viking oss om bord. Vi ble satt av i vannet her og rodde i land. Alt dette
fosset ut av Hanne. Ingen hadde lagt merke til at båten saknet på farten da alle var opptatt av
at noe ikke var som det skulle denne morgenen. Nå snur gjengen som har lett etter Hanne seg
mot hverandre. Hvorfor har ikke Hans Erik etterlyst Monica? Har noen forresten sett han i
dag? Alle rister på hodet. Men Hans Erik visste at jeg skulle ut å ro, utbryter Monica. Monica
titter nærmere på jakken de har funnet. Denne er jo Hans Erik sin, sier Monica og fortsetter,
hva har han drevet med i natt? Det gikk ett sukk gjennom forsamlingen. Alle lurte på hva
Hans Erik drev på med. Hans Erik kom slukøret fram fra teltet sitt. Han innrømmet at det var
han som hadde skrevet lappen i vogna og rotet til i teltet og brennmanetene på stranda på
stranden og satt på båndspilleren. Bare for å tulle litt med Hanne. Men hvem var det da som
hadde kastet stein gjennom vinduet. Er det noen som vil skremme Hanne? Snakker hun for
mye over høytaleren. Dette får vi aldri svar på, for i morgen forlater vi alle leiren og vi får
håpe at det skumle vesenet allerede har forlatt leiren.