Teaterfestival i Sverige
Tekst: Solfrid Engen og Roy Hagen, Bilder: Roy Hagen

Hvert år, rundt månedsskiftet april mai har Juniorförbundet i Sverige teaterfestival. Da viser grupper fra hele Sverige sine teateroppsetninger. Utveksling av erfaringer og vennskap er selvfølgelig også en del av det hele. Seminarer som tar for seg ulike sider av teaterarbeidet har det også vært. I år var norske juniorer fra Lørenskog og Redalen med.

Barnelosje Redalen deltok med 9 barn og 6 voksne.
De spilte Rasmus på loffen.
Alle var svært fornøyde etter at de var ferdige med å spille. En skal jo ikke legge skjul på at de var litt nervøse for å spille for 200 personer.
Men! Dette var topp. Til og med en ordentlig scene, noe de ikke er vant til.
Det var litt langt å reise, men det var de voksne som var mest slitne mandag morgen.
På grunn av snøvær var det en ulykke på veien og de måtte vente og vente og vente.
- Vi ventet til og med så lenge at vi måtte bruke kulissene som «do.»
De som skulle hente sine håpefulle, måtte vente helt til kl. 23.45. før bussen kom.
Men en ting er sikkert, de var alle kjempefornøyde med turen.

Barnelosje Skogblomsten dro nedover med innleid buss. 16 av sine egne skuespillere + ei adoptert fra Hvittingfoss.
Stemningen var stor allerede fra festivalen i fjor.
Med kun ca. halvparten av skuespillerne på plass så måtte de lage et spesialopplegg for å få vist noe på scenen. Grethe sydde sammen et program fra «Folk og røvere i Kardemomme by» og var en slags konfransier, slik at publikum fikk en gjennomgang av handlingen. I tillegg viste de noe fra sitt nye stykke: «Martin går på trynet». De fikk bra respons og var veldig fornøyd med framføringa selv også.
Respons er det forøvrig veldig bra på teaterfestivalen. Uansett kvaliteten på det som vises er applausen og responsen veldig bra. Kjempeinspirasjon for alle som har gjort noe på scenen. Publikum er tålmodige og snille - selv når skuespillerne snakker norsk og de ikke alltid skjønner alt. F.eks. er det ikke alle svensker som vet hva en trikk er. De har jo bare sporvagnar.

Er det noe å lære på en slik festival?
Ja, det er det. Kvaliteten er det veldig stor forskjell på. Alt fra famling og mumling til knallforestillinger. Av de «dårligere» forestillingene får vi bekrefta at fokus på «å snakke høyt - å snakke tydelig - å snakke sakte» er viktig. Det samme når du ser skuespillere stå med ryggen mot publikum. Veldig greit når vi ser hvor galt det blir når slikt gjøres. Og så da, når forestillinger som er knallbra vises, så er det mye å få bekrefta av det også!
- Ja, vi kan bli bedre!
- Det er viktig å holde energien oppe hele veien!
- osv.

Det går ikke an å gi et referat fra festivalen uten å nevne dette:
- Lennart og Tinou - wow. Fantastiske mennesker som strutter av overskudd. Alltid tilstede og tid til alt og alle. Slik ser det i alle fall ut. Er med og får alle til å føle seg verdifulle. Like mye fokus på alle og på alle grupper - uansett hva de presterer. Hvilken evne!