Leirhistorien |
|
Leirkomiteen starter: Endelig var dagen kommet. Vi hadde pakket med oss både regntøy, gummistøvler, sydvester og masse plastikk. Denne gangen skulle vi være forberedt på ei vannvittig uke på Gjøvik. Da vi svingte inn på Viken folkehøyskole skinte sola. Hva var dette for noe? Der stod Knut, Tone og Espen og tok i mot oss. De smilte et ironisk smil. Var det noe på gang? Hvor var regneværet? Hadde vi virkelig brukt opp alt regnet, eller hadde lederne fra Gjøvik kontakt med høyere makter? Vi satte opp teltene og gikk inn for å spise. Inne ble vi møtt av Redalsgjengen. Kunne de virkelig lage mat? Var det trygt å spise, eller måtte vi ta noen forholdsregler? Vi tok av oss sydevesten og fikk øst opp litt suppe i den. Noe måtte den jo brukes til. Alt så så langt bra ut. Men hvor var Kirsten? Var hun skviset ut og hvorfor? Vi var redde for at noe fryktelig hadde hendt henne. De andre lederne så litt skumle ut i dag. Plutselig hørte vi et øredøvende brak. Hva var det som skjedde. Jernbarden fortsetter: Lyden kom fra nabobygget. Vi gikk inn i det mørke forlatte bygget, og så skriker Kristine. Æææææ!... Er det noe galt spør Lars Markus, bør det være det svarer Marius. Malene skrur på lyset, nå ser vi at vi er på et bad, og på veggen står det skrevet med blod: Dere er de neste. Da ser de på hverandre og Thomas sier: Er det oss de mener, tror du. Alle skriker og spurter ut mot døra. Thomas sier: Hjelp døren er låst. Hva skal vi gjøre? Nå oppdager vi at Lars Markus er borte. Har de tatt han også, spør Kristine vettskremt. Vi hører høylytte tramp fra loftet. Hvem kan det være spør Tomas. Vi går opp sier Malene bestemt, men hvor er trappa? Så sier Tomas Vi kan i hvert fall ikke stå her og prate, vi deler oss, Marius og Malene går ned i kjelleren og jeg og Kristine går opp i andre etasje. Ned i kjelleren er det bekk mørkt, men Malene og Marius fortsetter. Plutselig hører de at døren de nettopp har gått inn i blir lukket og låst. Hva gjør vi nå? Spør Marius. Kvikk følger opp: Malene røsker i døra for å kjenne om det virkelig er sant. Hun tar i døren, og skriker till i panikk. Vi må se om det er en annen vei ut, sier Marius. De fomler seg fram i mørket. Til slutt er de kommet til andre siden av rommet, der er det en dør. Heldigvis! Den er åpen, og utenfor er det ei trapp. De går opp, og der møter de Tomas og Kristine. De har funnet en trapp opp til loftet. De synes det virker skummelt, men sammen våger de seg opp. Alle kvekker til da det knirker i trappa. Jeg tør ikke åpne, sier Kristine. Tomas tar forsiktig i døra. Og i det den åpner seg, ser han at der er jo Lars Markus. Hva i all verden er det du gjør her, nesten roper Malene, fortsatt ganske skjelven. Kom her å se, sier Lars Markus til de andre. Han har funnet et gammelt maleri hvor det står ”Sjøormen i Mjøsa”. Sjøorm i Mjøsa?! Det har jeg aldri hørt noe om sier Marius. Det har ingen av de andre heller. De bestemmer seg for å snakke med Knut, for å finne ut mer. De går ned mot teltene, og der møter de Knut. Ivrige forteller gjengen om maleriet de fant, og spør om det finnes sjøorm her. Knut kan fortelle at i Mjøsa som i alle andre sjøer har det alltid gått sagn om sjøormen. Kristine kommer på det som sto skrevet på veggen på badet, dere er de neste. Hun forteller dette til Knut, men før han rekker å si noe, hører de noen rope. Det kommer fra stranda. Hele gjengen løper ned dit. Der står Richard, alene. Se hva jeg fant, sier han. Jammen, sier Knut, det er jo veska til Kirsten! Dronningen nærmer seg slutten Alle i leiren er nå samlet nede ved stranda, det begynner å bli mørkt. Knut tar veska til Kirsten og åpner den for å se om hun har lagt igjen en beskjed til oss. Knut finner en lapp der det står: Hjelp, jeg er fanget, men vet ikke av hvem! Hilsen Kirsten. Knut sier at alle barna nå må gjøre seg klar til å legge seg, klokka er allerede blitt 11. Så må de voksne legge en plan for natten om hvordan de skal klare å finne Kirsten. Siden mange mener det finnes en sjøorm i Mjøsa, bestemmer Knut at Anders, Hans Thorleif, Ole Hans og Svein må ut i båten for å lete utover etter Kirsten. Knut mener også at noen må lete rundt i leirområdet. Resten må holde vakt i leiren så ikke flere blir kidnappet. Leirledelsen begynner nå å bli bekymret for hva som kan skje neste gang. Vi har jo vært på tur i dag og mange mener at de har sett en sjøorm i vannet på vei inn til Gjøvik. Plutselig kommer det en SMS inn på mobilen til Knut, det er Ole Hans som mener de har funnet enda et spor etter Kirsten. På en grein langs Mjøsa har de funnet et hvitt og blått tørkle som de mener tilhører Kirsten. Knut beordrer derfor alle tilgjengelige ledere ned til vannet for å lete. I mørket ned ved vannet kan noen høre lave rop om hjelp. Kan det være Kirsten som roper? Skibladner kommer med overraskende slutt Alle lederne samlet seg nede ved stranda. De hadde leid noen dyktige dykkere til å lete etter Kirsten. De hoppet ut i vannet og startet letingen. Plutselig så så de et stort rør som så ut som en sjøorm. Det var sikkert det alle hadde trodd var sjøormen. De fulgte etter røret. De trodde det kanskje kunne være et spor. Røret førte dem til Gjøvik gård (Nedi elva). De så seg litt rundt, men ingen Kirsten var å se. De hadde håpet å finne et spor etter Kirsten, men nei da. Skuffet fulgte de røret tilbake til leiren. På stranda sto alle lederne og ventet spendt på dem. Dykkerne fortalte de dårlige nyhetene. Da prøvde lederne å finne på en ny ide for å finne Kirsten. Så kom Fredrik og sa: Ka e det dokk driv med? Så fortalte lederne hele historien om at Kirsten var blitt borte. Så sa Fredrik: Eg så i hvert fall en dame som løp inn i et rør i skogen, men jeg spurte ikke ka ho heit, men det ligna på Kirsten. Da ble lederne ivrige og Fredrik viste dem veien til røret. Og der satt Kirsten inne i røret med en diamantring på fingeren, og ved siden av sto Dag og gliste rått. Så sa Fredrik: Dette va heftig!!! Kirsten hadde lata som om hun hadde blitt fanget så hun fikk oppmerksomheten bort fra Dag. Det ble stort bryllup på leiren. Ingen av barna var spesielt interessert, men siden det var gratis is å få kom alle sammen. Tone var helt lekker i den knæsj rosa brudepikekjolen. Og venninnene var nydelige i de lyserosa kjolene. Og alle var lykkelige, unntatt Tone for hun ville ikke ha ny mamma. Resten av leiren var hyggelig. Dag og Kirsten var borte. Dom stod bak et tre. Ja dere vet sikkert hva de gjorde SLUTT |
